Fattigdom - definisjon
Fra FN-sambandets sider sakser vi dette, skrevet av Thale Berg Husby:
Fattigdom er mer enn fravœr av materiell velferd.
Fattigdom innebœrer manglende valgmuligheter og mangel på anstendig levestandard.
Fattigdom begrenser menneskers muligheter til å ha innflytelse over sin egen livssituasjon
og begrenser den enkeltes valgmuligheter.
Det finnes visse målbare allmenne grunnleggende behov, som for eksempel mat og bolig,
som må tilfredsstilles for at mennesker ikke skal regnes som fattige.
Men det kan vœre uenighet om hva som er 'grunnleggende' behov.
Definisjonen av hva som er nødvendig for å overleve varierer fra kultur til kultur;
en fattig amerikaner kan i en inders øyne fremstå som en velstående mann.
For lettere å kunne skille mellom ulike grader av fattigdom er det vanlig å operere med de to begrepene
absolutt og relativ fattigdom.
Det finnes visse målbare allmenne grunnleggende behov, som for eksempel mat og bolig,
som må tilfredsstilles for at mennesker ikke skal regnes som fattige.
Men det kan vœre uenighet om hva som er 'grunnleggende' behov.
Definisjonen av hva som er nødvendig for å overleve varierer fra kultur til kultur;
en fattig amerikaner kan i en inders øyne fremstå som en velstående mann.
For lettere å kunne skille mellom ulike grader av fattigdom
er det vanlig å operere med de to begrepene absolutt og relativ fattigdom.
|
Absolutt fattigdom
Absolutt fattigdom innebœrer manglende tilfredsstillelse av grunnleggende behov
som mat, klœr, hus og tilgang på grunnutdanning og primœre helsetjenester.
Når vi bruker begrepet absolutt fattigdom snakker vi derfor om mennesker
som lever et nødpreget og usikkert liv - uten valgmuligheter.
Verdensbanken definerer absolutt fattigdom som 'å leve for
under en amerikansk dollar (ca 8 norske kroner) om dagen'
|
Relativ fattigdom
Relativ fattigdom defineres i forhold til en gitt gruppe (referansegruppe).
Den relative fattigdommen sier oss noe om at fattigdom ikke bare er snakk om overlevelse
og tilfredsstillelse av grunnleggende behov,
men at levestandarden vil bli målt i forhold til det samfunnet man lever i.
I EU blir en person regnet som fattig hvis man kun har råd til halvparten av befolkningens gjennomsnittlige forbruk.
Dette kan for eksempel gi seg utslag i manglende mulighet til å delta i vanlige sosiale aktiviteter.
I et slikt perspektiv gir det mening å snakke om fattigdom i et rikt land som Norge.
Ulikhet er nok likevel et bedre ord enn fattigdom.
Ulikheten har økt i flere vestlige land de siste årene, også her hos oss.
Noen har blitt veldig rike, mens andre har fått det verre.
På internet-leksikonet Wikipediakan du lese mer
På internet-leksikonet Store Norske Leksikon kan du lese mer
|
Historikk
Fra Aschehoug og Gyldeldals Store Norske Leksikon 1979 bind 7 side 525:
legd, fra omkring år 1200 en form for omsorg for uforsørgede og fattige, også husgang,
dvs. at de fattige gikk fra gård til gård med kort tids opphold hvert sted (omgangslegd).
I Frostatingsloven var det en bestemmelse om husgang,
og etter at Magnus Lagabøte (1276) hadde gitt en felles lov for hele riket,
ble fattigvesenet ordnet slik at gårdene i herredet etter tur skulle la de fattige få hus og mat.
Denne ordningen er siden kalt legd, personen som ble forsørget ble kalt legdslem
og ordningen ble først avskaffet ved fattigloven av 1900.
Fra Aschehoug og Gyldeldals Store Norske Leksikon 1979 bind 4 side 154:
Fattigskatt, Den franske revolusjonens lovgivning erklœrte fattigbyrden å vœre en statsbyrde,
som ble pålagt folket i form av en skatt til staten.
I England ble en fattigskatt innført allerede av Henrik 8.
Denne ble stadfestet ved Elisabeths berømte fattiglov av 1601.
I Norge anvendte man i den katolske tid en fjerdedel av tienden, den såkalte bondelott, til fattighjelp.
Denne avgift vedble også senere å bestå ved omgangslegd.
I midten av 1700-årene opprettet man tvangsarbeidshus for arbeidssky personer,
mens de "rette fattige" ble hjulpet dels ved legd, dels ved natural- og pengeytelser,
som ble skaffet til veie ved en slags utligning på borgerne.
Denne ordning bestod intil 1846, da den første fattiglov trådte i kraft.
Fattigtavle, eller fattigstav, fattigstikke, tretavle som i eldre tider gikk på omgang i bygdene,
og som forpliktet den som hadde den til å huse og skysse fattige
Fattigkommune, etter lov om fattigvesenet av 20.september 1845 det distrikt som lå under fattigkommisjonen,
det kommunale utvalg som administrerte kommunens forsorgsvesen (fattigkassen).
Fattiglem, gammel betengelse på person som ble forsørget av forsorgsvesenet.
Fattigskole, betegnelse brukt om den første barneskole i byene i Norge fra 1739.
Lov om almueskoler av 1848 avskaffet betegnelsen.
Forskning
Fattigdom på agendaen 1
Økende fattigdom
|
